Nytt fra kontoret (4)

På vei til toppen av Monte Serra fra Buti, Italia, en treningstur i februar.

Monte Serra

Et postkort fra syden. Lucca er en sjarmerende provins nordvest i Italia. Her bor det litt over 80 000 innbyggere. “Hovedstaden” er en liten by omringet av en høy mur med omkrets på 5 km. Akkurat her, innenfor de romerske og middelaldrene ringmurene, deler Bugge og jeg en leilighet sammen. I fjerde etasje av en gammel bygning.

Ingen tegn til kjøpesenter eller rulletrapp. I sentrumskjernen finner man kirker, kafeer, bokhandlere og butikker med hver sin nisje. Merk mine ord til deg som skal feriere i Italia – du kan ikke kjøpe sokker og bukser på samme sted. Heller ikke skinke hos bakeren. Det kan være merkelig for mange tilreisende, men det er i hovedgrunn svært så sjarmerende.

No mainstream. Det er ikke den samme kollektivismen i butikkene som hjemme. Her det slaktere, skomakere, skreddere og bakerier med sterke personligheter. Det virker som det er enkeltmenneskets stil og smak i sentrum, framfor det stereotype og kjedelige som vi har alt for mye av hjemme i Norge. Det finnes ikke mye av mainstream i disse gatene.

Vinforhandler

En lokal vinforhandler i Lucca

Skjulte skatter. Denne byen er rik på historie og kunstskatter. Skatter som store vegg- og takmalerier i kirkene, og gamle gjenstander som krusifikser. Kunstobjektene i Lucca kan være opp til tusen år gamle. Med alderen bærer de med seg en mystikk, som selv Dan Brown (forfatter av The Da Vinci Code) ville vært nysgjerrig på.

Et historisk knutepunkt. Området er et historisk knutepunkt i vår europeiske samfunnshistorie. Ikke bare på grunn av gamle nedslitte veggmaleriene, men også fordi det foregikk en kunstnerisk frigjørelse under renessansen. De dyktigste lokale kunstnere i de ulike bystatene omkring i Toscana begynte å kutte seg seg mer og mer løs kirken og klostervesenet. De etablerte egne verksteder. Og med det skapte de et historisk vendepunkt. Dette vendepunktet, som nok irriterte kirken og klostervesenet grønn, tiltrekker mange turister fra hele verden.

San Michele

San Michele, en av flere gamle kirker i Lucca.

Lucca tiltaler mange. Syklister i tillegg. Provinsen, som var en romersk koloni og senere styrt av Napoleon, er også et ypperlig geografisk sted for å drive sykling på et profesjonelt plan. Kjente navn som Rolf Sørensen, Bjarne Riis og Michele Bartoli har alle hatt et tilholdssted i Lucca. Selvfølgelig også nyskudd som Vegard Robinson Bugge og undertegnede – hehe.

Grangorno Sykkelklubb

Treningskompiser fra den lokale sykkelklubben, Grangorno, fyller på vann fra en felles tappekran, ikke langt unna Viareggio, Italia.

Lucca som treningsbase. Toscana har generelt et ypperlig terreng. I terrenget rundt Lucca kan du finne både flate og kuperte veier, men også asfalt med høy stigningsprosent. Alt etter behov og etterspørsel. Jeg kan trene naturlig lavterskel i fjellene, eksplosive drag på korte kneiker og ikke minst tempo på de flate områdene ved kysten.

Monte Serra

Panoramabilde Monte Serra

Sammen med de lokale. Jeg trener mye med de lokale italienske syklistene, som har sin tilhørighet i Grangorno sykkelklubb. Vi trener mye av det samme, så det er ofte jeg følger deres trening når jeg først er i Lucca. Klubben har forøvrig levert mange gode syklister, senest en førsteårsproff til Fernese med navn Luigi Miletta.

Muren, Lucca

På toppen av muren, som omringer sentrumskjernen av Lucca.

En flott opplevelse. Det å være bosatt i Italia er lærerikt. Jeg lærer språk og kulturen å kjenne. Jeg får vite mer og mer om hverdagen til både studenter og arbeidere. Og jeg har lært mye. Jeg har lært at det er store forskjeller på Norge og Italia, både kulturmessig og økonomisk.

Kino Lucca

Lokal kino innenfor ringmurene, “Cinema Centrale”, Lucca.

Økonomisk krise. Siden jeg nå bor i Italia, er det ikke vanskelig å legge merke til den brutale utviklingen i landet. Mange sliter økonomisk, siden det er mindre og mindre cashflow i alle deler av samfunnet. Senest i dag snakket jeg med en butikkeier, som sa til meg at hans månedlige cashflow har sunket 2/3 de fire siste årene. Det blir mindre og mindre å leve av.

En brutal virkelighet. En av de lokale kafeene jeg besøker mest, har en skjelden gang hatt stengt, fordi eier og daglig leder rett og slett ikke klarer å betale regningene for vann og strøm. Lønningene til de ansatte blir utsatt, deles opp og kommer på ulike datoer. Det hele blir en ond sirkel som forplanter seg i alle deler av samfunnet. Det er en virkelighet som er deprimerende å være vitne til. Ikke bare er det arbeidene som blir rammet, men også de på universiteter og høyskoler.

Sykkel Lucca

En vanlig tråsykkel utenfor et lokalt verksted for gammelt interiør og møblement.

Hardt å være studerene. Det finnes ikke en italiensk lånekasse, eller statlige midler for å gi borgere utdannelse. De må dekke det selv ved å jobbe deltid. Og med 5-8euro i timen, er det vanskelig å få hverdagen til å gå opp. Derfor må mange kaste inn håndkle og dra hjem fra universitetene.

Europa har en tøff tid i møte. Det har jeg lært så langt.

– Red

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *